Kangaroo Island

Sundag morning klokkaa 9 bar det av gaarde te Kangaroo Island, ei lidaa oey utfor Adelaide, me "Helix". Helix e en Science- klubb som reise rondt paa forskjellige camps i Australia, og gjoer andre ting som har me naturen og gjoer. Det komme kanskje ikje som noge sjokk at 90 % av deltakerane va en smule geeky..

Her saag me masse forskjellig, bla ville kenguruer(som eg fekk klappa!), koalaer, giga firfisler kravlannes oeve veien, hai etc. Til alles store skuffelse(eg beklage) saa va haien dod, men tingen va den at me nettopp hadde bada der saa an blei fonne! Gross og gru :S

Naturen va heilt fantastisk, akkorat saann du ser paa film, bare ennaa litt finare.. Kvide strender saa langt oyet rekke og azurblaatt hav.

For aa ver aerlig har dette blogg innlegget laage i arkivet siden igaar, eg mangla rett og slett inspirasjon. Misforstaa meg rett, turen te Kangaroo Island va flott, kanskje til og med den mest fantastiske opplevelsen eg har nogen gong vaare me paa(og kem vett, nogen gong faar oppleva). Men naa e det noge aent som svirre rondt i hodet mitt. Ja, eg tror faktisk eg en smule redd...
Som daakke sikkert vett, e Australia kjent for sine bushfires paa sommerhalvaaret. Me huske vel alle de rystane historiane i Victoria i 2009, der titalls mennesker mista hus og heim, alt de hadde. I dag e 3 dagen paa rad me ove 40 grader(43 idag), og ei heteboelga ligge oeve Adelaide. Huset der eg bor e oppi fjellene, omgitt av trer og buskvekster. Tidligere i kveld va eg aa saag Avatar me Sally og Ross, en film eg likte RELATIVT godt. Merkelig nok saa hadde eg ikje de styste forventningene te filmen(sjoel itte MASSE konstruktiv tebakemelding), ittesom fantasy og saane fancy greier ikje e heilt mi greia. Men nok om det.
Ikveld blaase det kraftig, og paa veien hjem i bilen faar eg beskjed om aa pakka verdisakene mine og ver klar te aa maatta hoppa i bilen. "We don't want to scare you, Karen, it's just that it's better to be on the safe side, ready to leave in case of fire", sa de saa kjekt. E eg paranoid hvis eg syns stemningen her hjemma e annerledes? Kanskje, kanskje ikje.
Eg forstaar ikje heilt koffer eg e redde, har liksom aldri foelt paa den klompen i magen foer, altsaa sist gong eg fekk den same beskjeden. Det komme jo te aa gaa bra uansett ka saa skjer, om det sko bli brann liksom.. E jo bare te aa hoppa i bilen, tenke eg, og proeve og beroliga meg sjoel. Men det e bare kje heilt lett naar du ser foreldrene dine springa rondt og inn og ut av bilen for aa ver heilt klar HVIS noge sko inntreffa...

Btw, imaara(10.01) ska min og Henriette sin familie paa lunch og feira 18- aars dagen min, en slags borsdagsfeiring paa forskudd :) Det blir koselig ^^

Rart kossen en kan bli inspirert te aa skriva et blogginnlegg.
God natt!